MIDDELHAVET : ANTALYA (1)

I artikkelserien om de syv tyrkiske regionene, har vi nå besøkt dem alle en etter en. I forrige utgave av JOURNAL kom vi til regionen Middelhavet, som har en kystlinje kalt den tyrkiske riviera. I denne regionen bor det flere utlendinger enn ellers i Tyrkia, og spesielt gjelder dette for provinsen Antalya.

I 2012 ble Antalya den tredje mest besøkte byen i verden når man regner etter antall internasjonale ankomster, ranket respektivt etter Paris og London. Antalya var ranket som nr. 4 i 2010 og 2011, med mer enn 10,5 millioner besøkende i 2011.

Denne provinsen har mange interessante byer, landsbyer og steder å besøke. I kommende artikler i denne serien vil vi vise dere rundt i forskjellige områder, som ligger like i nærheten for de fleste av dere.

Antikkens Antalya
Antalyas opprinnelige navn var Attalia. Byen ble grunnlagt i år 150 f.Kr. og ble oppkalt etter dens grunnlegger Attalus II Philadelphus (220-138 f.Kr.), som var konge i Pergamon (i dag Bergama). Han gjorde hyppige diplomatiske besøk til Roma og ble dermed aktet av romerne.

Attalus ba sine soldater om å gå ut og finne "paradis på jord" for ham. De måtte lete en stund, men til slutt fant de det vakreste stedet langs kysten som vi alle kjenner så godt i dag.

Før han ble konge, var Attalus allerede en dyktig militær kommandant. I 190 f.Kr. hindret han en invasjon fra selevkidene, og året etter ledet han sine styrker i kamp sammen med den romerske hæren under Gnaeus Manlius Vulso i Galatia. I 182 f.Kr. kjempet han igjen mot selevkidene, og overvant hæren til Pharnaces I av Pontus. Til slutt hjalp han romerne igjen i 171 f.Kr. da han gikk sammen med Publius Licinius Crassus i Hellas under den tredje makedonske krigen.

Byen Attalias viktigste fortrinn var i egenskap av marinebase for en kraftig flåte. Byen var selvfølgelig også viktig for handel, siden den var en sentral havneby. En mengde utenlandske skip og folk besøkte Attalia.

Middelalderens Antalya
Under det bysantinske riket (år 330-1453) var byen stor, og den var hovedstad i den bysantinske forvaltningsenheten Karabisianon (administrativ inndeling).

Området ble erobret av seldsjukkene og gjenerobret av bysantinerne igjen og igjen fra år 1076 og fremover, ettersom seldsjukkene kjempet hardt for å få etablert en handelsbase ved Middelhavet. På et tidspunkt hadde den tyrkiske krigsherren Kilij Arslan et palass her. Byens navn ble endret fra Attalia til Adalia løpet av denne perioden.

I år 1220 endte det bysantinske styret for siste gang, og byen ble raskt delt inn i kristne og muslimske seksjoner, hvorav de kristne handelssamfunnene inkluderte venetianere og genovesere.

I middelalderen var Adalia en bysantinsk festning og et viktig anløpssted for soldater som skulle til Palestina under korstogene. Byen ble tatt til fange av den tyrkiske seldsjukk-herskeren Kay-Khusraw i 1207, og ble snart den viktigste byen og havnen i regionen. I årene 1389-1402 ble Adalia okkupert av Bayezid I (1360-1403), en ottomansk sultan som grunnla den første sentraliserte osmanske staten, basert på tradisjonelle tyrkiske og muslimske institusjoner, og som så viktigheten av å utvide det ottomanske herredømmet i Anatolia.

Området skiftet styre en rekke ganger før den endelige okkupasjonen av det osmanske riket under Murad II i 1432. Adalia også ble okkupert av kongeriket Kypros i perioden 1361-1373.

Postmoderne Antalya
I andre halvdel av det 17. århundre skrev Evliya Çelebi om en by med trange gater som inneholdt 3000 hus i 20 tyrkiske og 4 greske nabolag. Byen hadde vokst utenfor murene og havnen ble rapportert til å inneholde opp til 200 båter.

I det 19. århundre, som for det meste av Anatolia, ble byen styrt av en "dere bey" (landherre eller grunneier). Familien til Tekke Oğlu, hjemmehørende i nærheten av Perge, hadde blitt tvunget til underkastelse i 1812 av Mahmud II, men fortsatte allikevel å være en rival til den osmanske guvernøren helt frem dagens generasjon. De holdt dermed stand i mange flere år enn de øvrige store "dere beyene" i Anatolia. Arkivene fra Levanten, som hadde et byrå i Adalia til 1825, dokumenterte de lokale "dere beyene".

I det 20. århundre økte befolkningen i Adalia ettersom tyrkerne fra Kaukasus og Balkan flyttet inn i Anatolia. Økonomien baserte seg på byens havn, som forsynte de innenlandske områdene, spesielt Konya. Adalia var mer pittoresk enn moderne. Hovedattraksjonen for besøkende var bymuren, med en promenade på utsiden som det fremdeles finnes en del av. De offentlige kontorene og husene til overklassen befant seg utenfor murene.

Det ottomanske styret langs kysten varte frem til slutten av første verdenskrig, da Adalia en liten periode ble okkupert av italienske soldater, før området ble en del av republikken Tyrkia i 1921.

Akkurat når Adalia skiftet navn til Antalya er så langt et mysterium. Vi har spurt mange eksperter, men har ikke fått noen svar. Vi utfordrer derfor leserne våre: Vet du svaret på dette, kan du sende en mail til sidsel@pam-journal.com.

Vi vil følge opp med mer informasjon om Antalya og dens omgivelser - følg med!